fredag, 13 desember 2013 21:49

KOLLEKTIVET - FULL AV FLERE IDEER

Nordmenn er kjent som et tegneserielesende folkeslag og de senere års suksesser som Nemi og Pondus har banet vei for andre. Det er mye som er bra, seriene inneholder mange betraktninger om samfunnet og enkeltmenneskene og jeg har lest det meste av det som er gitt ut de siste årene, herunder de nevnte men også M og Eon. Torbjørn Lien er nordlending, han står bak KOLLEKTIVET og han har satt sammen et spennende ensemble av forskjellige typer, mange av dem gjenkjennelig både i og utenfor metal miljøet. Jeg tok derfor kontakt med han for å høre om tegneserien, black metal bandet i serien, fordommer og mye annet. Vanligvis intervjuer jeg musikere, men jeg ser at en tegneserieskaper ikke jobber så mye annerledes enn en musiker når dedikasjonen og suksessen er til stede. 

Den første delen kan dere lese i Scream #182. 

Hvor kommer det fra, denne trangen til å tegne, til å komme opp med nye historier? 

- Den har vært der alltid tror jeg. Jeg var en lesehest som barn, og leste det meste jeg kom over av bøker og tegneserier. Jeg var fast inventar på biblioteket, og kom alltid hjem med en eller to bæreposer fulle av bøker. Dessuten oppdaget jeg tidlig science fiction-sjangeren, og den boosta en i utgangspunktet overaktiv fantasi hos meg. Samtidig har jeg alltid likt å tegne og å lage historier, så jeg fant ut i løpet av slutten av barneskolen at tegneserier var et perfekt medium for meg. Jeg mener jo at alle mennesker er kreative i større eller mindre grad, og at alle har i seg et ønske om å skape noe. Og for meg har det å lage egne historier og verdener alltid vært en nødvendighet som jeg egentlig ikke kan forklare nærmere. På kjipe dager kan jeg synke ned i mine egne univers og skape dem akkurat som jeg vil ha dem. Så for meg er det å være kreativ både en livsstil og en slags eskapisme tror jeg.

kollektivet182 01

Hvordan jobber du for å utvikle det tegnetekniske? Hva skal til for at du er 100 % med en stripe (her tenker jeg fire små ruter som er det vanligste)? Tegningene har utviklet seg siden begynnelsen av serien. 

- Teknikken min utvikler seg hele tiden, og jeg føler jeg fremdeles har langt igjen før jeg kaller meg selv en ”god tegner”. Jeg er ekstremt selvkritisk, og er sjelden fornøyd med det jeg selv lager. Men det er ofte sånn at man blir litt blind for det man gjør mens man sitter med det, og der og da kan jeg tenke at ”dette var ikke så verst”. Men når jeg får ting på avstand ser jeg lett hva som burde vært annerledes, hva som er bra og hva som er direkte dårlig. Noen ganger kan jeg vri meg i skam over enkelte ting jeg har gjort, og lure på om jeg tegna dette i fylla eller noe slikt. Jeg er for eksempel lite stolt av de første, tja... 8-900 stripene mine rent tegnemessig. Mye av problemet sånn som jeg ser det er at jeg vet jeg er en habil tegner og at jeg for eksempel er ganske flink med blyant. Men jeg er ikke særlig flink med selve tusjingen, og da spesielt tusjpensler. Samtidig er det nettopp pensler og penseltusjer jeg bruker når jeg lager KOLLEKTIVET. Noen ser kanskje på det som en slags form for machosime, for jeg føler liksom aldri at jeg får det til i forhold til alle de andre dyktige tegnerne som er der ute. Her i Norge er jo for eksempel Frode Øverli som lager Pondus, og Mads Eriksen som laget M så teknisk dyktige med tusjen at jeg blir helt grinete. Men samtidig er det en form for selvutvikling. Jeg VIL bli bedre, og prøver hele tiden å utvikle meg.

Da venter vi spent til 2016, når tegningene er på det høye nivået til Øverli og Eriksen. Du er jo uansett også flink til tegne mindre pene damer, selv om det ikke helt på Øverli-nivå. Men før vi kommer til det, så lurer jeg på hva som er vanskeligst og lettest når du tegner? 

- Alle tegnere vil vel si at sykler er det vanskeligste å tegne... Men sånn ellers så er jeg personlig ikke særlig flink med karikaturer. Jeg liker å tegne mennesker, men karikaturer som skal ligne en konkret person er noe jeg jobber med. En digresjon her er den gangen for noen år siden da jeg i forbindelse med tegneseriefestivalen Raptus i Bergen skulle tegne en politisk karikatur på direkte for TV2. Det stod masse folk rundt som glante – jeg hater å tegne når folk ser på. I tillegg var dette lørdag formiddag og jeg hadde jeg vært på fylla kvelden før, og var både svett og skjelven. Jeg forsøkte meg på å tegne Siv Jensen, men resultatet var utrolig dårlig, og skamfull over følelsen over å ha gjort meg til latter for alle som så på tv den dagen gikk jeg rett på nærmeste bar etterpå. Haha, jeg har opptaket på DVD, men ikke engang kjæresten min Tina har fått lov å se det enda.
Ellers så liker jeg å tegne mennesker. Gjerne mennesker med former. I KOLLEKTIVET er alle figurene mer eller mindre basert på sirkelformer, og jeg liker å tegne Gry siden det er mye sirkler i den kroppen kan du si. Og Emma da. Veldreide damer er som jeg sa alltid gøy å tegne.

Det er jeg helt enig. Jeg liker godt blandingen av en ekstremmetaller og en muslim, for eksempel. Samtidig er en liberal kristen Tobben med. Kunne noe slikt fungert i det virkelige liv? Uten at en skal dra det for langt...

- Tja, hvorfor ikke? Jeg har jo bodd i studiebygda Volda i mange år, og har hatt nær kontakt med studentene og flere av studentkollektivene der. Jeg har sett svært ulike personer bo under samme tak, og jeg har selv bodd under samme tak med folk som er svært ulik meg. Personlig liker jeg folk som ikke er A4, og som er veldig annerledes meg selv. Så for meg er det å ha venner og bekjente som kan bidra med totalt annerledes holdninger og vinklinger på ting en stor berikelse. Noen har sagt at KOLLEKTIVET er en hyllest til mangfoldet i samfunnet, og at man til tross for store ulikheter, krangler og småkonflikter allikevel kan bry seg om hverandre og leve sammen. Nå har jeg aldri hatt det som et bevisst mål med serien å fremme slike ting, men jeg ser absolutt poenget.

Torbjørn forteller videre at tegningen går raskt unna. 

- Selve tegningen går ganske fort. Jeg har i KOLLEKTIVET lagt meg til en ganske rask tegnestil, der jeg særlig i stripene forenkler mye, og kun tar med det som er nødvendig for å få fram et poeng. Derfor bruker jeg sjelden mye tid på bakgrunner. I lengre historier bruker jeg å tegne mer detaljert. Jeg pleier å tegne med en blå reproblyant først sånn at jeg slipper drittjobben med å viske ut blyantstrekene til slutt, før jeg tusjer over med ulike redskaper, i hovedsak penseltusjer. Så scanner jeg tegningene, retusjerer feil og sånn i photoshop, før jeg begynner å fargelegge. Jeg er egentlig fargeblind, men de siste årene har jeg pleid å fargelegge stripene og de fleste coverne selv. Fra jeg setter blåblyanten på papiret til stripa er ferdig fargelagt og klar til trykk kan det gå fra to til seks timer, avhengig av hvor detaljert den er tegnet. Lengre historier kan jeg bruke fra en til to uker på, men da fargelegger jeg ikke selv. 

kollektivet182 02

Som i andre tegneserier er det også biserier i KOLLEKTIVET. Hva tenker hovedmannen om biseriene i bladet? Personlig er Perler For Svin min favoritt. Det er så tørt at det er helt fantastisk, og det bladet med Rottes Sinte-Tor er helt fantastisk. Rogert er også nydelig på en litt ekkel måte. Har du noen innvirkning på hva som skal være med? 

- Perler for Svin er også en av mine store favoritter i bladet. Ellers så varierer det en del, og noen av biseriene forsvinner etter en stund og erstattes med nye. I høst kom blant annet serien M inn i bladet. Bare gamle striper, siden Mads tilsynelatende har sluttet å lage serier, men allikevel er jeg glad for å ha serien der. Jeg har egentlig ikke noen veldig stor innflytelse på de andre seriene, for det avhenger mye av hva forlaget sitter på rettighetene til. Det finnes en del biserier jeg gjerne skulle hatt men som andre forlag har de norske rettighetene til. Og så er det serier jeg skulle hatt inn som vi ikke har fått tak i av ulike andre grunner. Ting av den franske tegneren Gotlib, for eksempel.
Jeg er jo ingen redaktør og har strengt tatt ikke så mye peil på hvordan man setter sammen et godt serieblad. Men biserier må i alle fall med. En del lesere vil ha mer KOLLEKTIVET inn og vil ikke ha biserier. Men det er dessverre en umulighet. Jeg jobber med serien alene, og døgnet har fremdeles bare 24 timer. I tillegg har jeg familie og..., vel, et liv jeg vil leve. Man kunne så klart ha fylt resten av bladet med mer gammelt KOLLEKTIVET-materiale, men jeg tror ikke leserne hadde likt å se det samme om igjen flere ganger heller. Vi kunne jo også ha gjort det som noen andre gjør, å blåse hver stripe opp til å fylle en hel side. Men innholdet av nytt materiale hadde jo ikke blitt større av den grunn, og det hadde bare vært å lure leserne. Så det er en vanskelig balanse dette. 

Hvordan er det egentlig å leve av hobbyen sin? Eller, har du noen hobby nå? Hva gjør du når du ikke jobber med KOLLEKTIVET? 

- He he he, godt spørsmål. Ja, tegning og tegneserier har alltid vært min hobby, så nå som jeg lever av hobbyen min er det et litt tveegget sverd. Jeg elsker det. Men samtidig er det problematisk fordi jeg nå knapt kan tenke på tegneserier uten å samtidig tenke ”jobb”. I tillegg så opptar tegnejobben, ved siden av det å være far, så mye av tilværelsen at jeg har lite fritid utenom. Det blir litt film og serier fra sofakroken, samt lesing av tegneserier og bøker. Eller søking etter og lytting til for meg ny musikk. Jeg er i tillegg veldig interessert i historie, og liker historiske bøker og biografier ved siden av vanlige romaner, gjerne innen science fiction-sjangeren. Og så tegner jeg jo i tillegg da – ikke tegneserier, men andre ting.

Om du ser tilbake litt på KOLLEKTIVET og ikke tenker på det du driver på med nå for tiden, hva er det som er din favoritthistorie/føljetong så langt, der du føler du fikk alt til å klaffe? Hva er det du liker med akkurat den? Personlig synes jeg det var mye bra i den tiden Kisse og Ronny var sammen og da hun ble tok litt ekstra i kaffen (les; bh-en) etter at det forholdet endelig var over. 

- Hm... Godt spørsmål. Som jeg sa så er jeg veldig kritisk til ting jeg har gjort før, og ser så mye jeg kunne gjort annerledes at det er litt vanskelig å finne en favoritt. Men det er noen av de lange historiene jeg er ganske fornøyd med. For eksempel ”En gave til Balder”, som var i juleheftet i 2006. Der har jeg fått til dramaturgien godt syns jeg. Jeg er også ganske fornøyd med julehistorien i 2011, der jeg laget en twist på ”Tre nøtter til Askepott”. Ellers så er jeg enig i at stripene der Kisse vender tilbake fra sitt selvpålagte eksil, og har fått mer former på kroppen, har mye bra i seg. Og så har vi stripesekvensen der Ronny svir middagen og Tobben, som er på samlerrommet på loftet, tror han skal dø en sekvens der jeg syns mye klaffer.

Med tanke på at den digitale verden tar over og at mennesker om rundt 100-150 år slipper å bevege seg men heller ligger på slike motoriserte fartøyer vi husker fra Wall-E, hvordan ser du utviklingen innenfor tegneserieverdenen her i Norge? Platesalget har gått kraftig ned de siste 10 årene... Er det noen fare for at KOLLEKTIVET må bukke under for dette?

- Jeg håper jo at den dagen KOLLEKTIVET slutter, så er det fordi jeg har bestemt det selv. Men det er klart, ikke bare platesalget går ned – også salget av tegneseriehefter merker nedgang. De aller fleste titlene synker i salg, og selv om vi nordmenn liker å omtale oss selv som et tegneserieelskende folk merker både vi tegnere og forlag at ting er ikke som før. Samtidig kommer det stadig nye talenter til, og det finnes i dag svært mange flinke serietegnere som utgis på mindre forlag eller på nett. Digital publisering blir forøvrig viktigere og viktigere, og her har seriebransjen famlet litt syns jeg. KOLLEKTIVET var faktisk den aller første tegneserien i Norge som ble tilbudt på mobil, allerede rundt 2004 eller der omkring. Men folka som stod bak dette visste strengt tatt ikke hva de gjorde, heller ikke jeg, så det ble ingen suksess. Nå er kompetansen, og ikke minst de tekniske løsningene, mye bedre, og flere og flere serier kommer nå digitalt også. For eksempel syns jeg Øyvind Sagåsen gjør mye rett med sin serie Radio GaGa. Hvordan det blir med KOLLEKTIVET her henger fortsatt litt og dingler. Både jeg, forlaget mitt, og Bulls Press, som syndikerer serien, må bli enige om en løsning som både er teknisk og økonomisk forsvarlig. Det er litt som med bokbransjen forøvrig. Ting tar tid, ting gjøres feil, og det er mange som skal ha en mening om alt. Digitale løsninger blir nok fremtiden også for tegneserier tror jeg. Men hvordan det skjer vet jeg ikke enda.

Hva er din favoritt tegneserie og hva er det med den som du liker så godt? Slik jeg tolker blant annet Balder og roboten hans, så er det en hyllest til en kjent figur og hans levende tøytiger...

- Balder sammen med Herr Robot var en hyllest til Bill Wattersons Tommy og Tigern, ja. Kanskje i litt for stor grad, så jeg har faktisk mer eller mindre skrevet roboten ut nå. Jeg var redd det skulle bli for likt. Men Tommy og Tigern er en fantastisk godt laget stripeserie som jeg gjerne leser om igjen og om igjen siden det aller meste gjøres rett i den. Og ikke minst så har jeg stor respekt for at Watterson gav seg mens han var på topp, og ikke dro det hele ut i uinspirerte meningsløsheter, som en del andre amerikanske stripetegnere dessverre har gjort. Ellers så leser jeg faktisk ikke så mye stripeserier nå som jeg gjorde før. Jeg følger så klart med på hva mine norske kolleger driver på med, men generelt henger jeg nok fremdeles mest fast i mye av det som ble gjort av mer episke serier i Europa, det vil si Frankrike og Belgia, fra 70-tallet og framover. Særlig franske science fiction- og fantasyserier er noe jeg fortsatt har stor glede av. Av litt nyere ting er jeg veldig glad i Jeff Smith sin Bone-saga. Norske Jason sine underfundige historier er også noe jeg ser opp til. Han er en stor forteller som har fått mye opmerksomhet i utlandet, men alt for lite glory & fame her i Norge.

kollektivet182 03

Mange tror sikkert det bare er å tegne så går resten av seg selv, men mye handler vel om historien, om å ha et lengre perspektiv og om timing. Hva er det du liker best med selve jobbingen med KOLLEKTIVET? Hva er det som gir deg mest energi og hva tapper deg for energi (bortsett fra deadlines)? 

- Jeg syns skriveprosessen både er den mest slitsomme men også den morsomste biten. Jeg er veldig glad i å skrive og lage historier, og koser meg virkelig med de lengre KOLLEKTIVET-historiene. Er jeg inspirert går ting veldig av seg selv. Man kommer inn i en slags flow som man bare prøver å henge seg fast i. Det som tapper meg for energi er egentlig ting som ligger utenom tegnejobben. Og så jeg har dårlige dager der alt føles å gå til Hades, og har jeg i tillegg en deadline som må rekkes, samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at jeg bruker for lite tid sammen med barna på grunn av jobben, da er det fryktelig tungt å sette seg ved tegnebordet. Da er jeg glad for at jeg har den erfaringen jeg har, og tross alt – arbeidsmoral, som gjør at jeg tvinger meg selv. Så ting blir gjort til slutt, stort sett. Selv om jeg må bruke natta til hjelp.

Det er kanskje å trekke dette langt, men kan du se at en serie som KOLLEKTIVET kan bidra til å redusere fordommene som vi nordmenn tross alt har i mer eller mindre grad? 

- Ja, det er kanskje å trekke det langt... Jeg vet ikke. Jeg har ingen agenda rundt dette når det gjelder KOLLEKTIVET. Men om det kan gjøre noe med folks fordommer i positiv retning er det selvsagt bare bra. Jeg selv merker at jeg har fått færre og færre fordommer etter hvert som årene går. Jeg er adskillig mer liberal nå en i yngre dager, og tenker som så at enhver må være og leve som man vil til beste for seg selv og sine medmennesker. Elsk din neste som deg selv, og så videre. Jeg liker fargerike mennesker som ligger langt utenfor det vanlige, for slike mennesker gjør livet mer interessant, rett og slett.

Tilleggsinformasjon

  • Tekst av: Roy K. K. Bakland
  • Publisert i Scream #: Tillegg til trykt intervju #182
Lest 1195 ganger Sist redigert fredag, 13 desember 2013 23:02

Kommende hendelser

tor aug 21 @21:00 - 12:00AM
Limbo
fre aug 22 @23:00 - 12:00AM
High Voltage
lør aug 23 @19:00 - 08:00PM
Norsk Metall (reprise)
søn aug 24 @12:00 - 01:00PM
Mørketid (reprise)
søn aug 24 @18:03 - 09:00PM
Limbo
søn aug 24 @21:00 - 10:00PM
Jernverket (reprise)
søn aug 24 @21:00 - 10:00PM
Norsk Metall (reprise)
man aug 25 @19:00 - 09:00PM
Symphonium
man aug 25 @21:00 - 10:00PM
Norsk Metall
tir aug 26 @21:00 - 11:00PM
Pyro

Siste tweets

screamweb RT @InfernoFestival: SEPTICFLESH – We will give our best for the Norwegian fans! Hi Christos, you ‘ll play at Inferno in a few... http://t…
screamweb Nightwish er godt i gang med arbeidet med sitt nye album. Her er nok en produksj...: Nightwish er godt i gang ... http://t.co/kIX3OteyBs
screamweb Announcement • Piraya - norsk metal på radio: Jepp, endelig har brikkene falt på plass og mandag 1. september ... http://t.co/WqbomWGFuX
screamweb General Metal • Mulig Anvil konsert i Oslo: Tar den her, bare å flytte vis den ikke passer inn her. Er noen in... http://t.co/6v5OvhUUqh
screamweb Arrangøren bak Wacken Open Air har et nytt cruise på gang neste år, og denne gan...: Arrangøren bak Wacken Ope... http://t.co/YNkiOQZk4o
screamweb RT @InfernoFestival: Jeg har publisert et nytt bilde på Facebook http://t.co/cHDOf4nOGq
screamweb Announcement • Dickinson til Kristiansand: Ikke for å spille, men det kan jo bli artig lell: http://www.fvn.n... http://t.co/5AQbV5L12s
screamweb Announcement • BLOOD ON WHEELS - Live kommende Lørdag: Norges beste rockeband spiller på Blæst førstkommende L... http://t.co/IPitak1gU9
screamweb Announcement • KNIVEN presenterer KRATER fest. 10-11 okt.-Vulkan/Pokalen: KRATER FESTIVALEN presenteres av Kni... http://t.co/n7q9HfnXFo
screamweb INFERNO METAL FESTIVAL NORWAY er klare med de fem første artistene til neste års...: INFERNO METAL FESTIVAL NO... http://t.co/gZbgbiBbAe
Følg @screamweb for å få med deg siste innlegg fra Scream Webzine, Facebook, Twitter og boardet.