fredag, 18 oktober 2013 18:34

ABORYM - PÅ MENTALSYKEHUS

Scream fikk tak i hele bandet da det nye verket "Psychogrotesque" skulle diskuteres og analyseres, fra trafikkaos helt frem til ondskapens samfunn. Roy K. K. Bakland har lyttet gjentatte ganger, lest tekstene og fått mennene bak verket i tale.

Ideer. Fra ide til det endelige resultat kan være en kort prosess for noen, mens andre bruker årevis. For meg som lytter er det i utgangspunktet kun sluttresultatet som betyr noe, men innimellom får jeg det for meg at jeg vil sette enda mer pris på en utgivelse om jeg får mer kjennskap til prosessen underveis. Så er tilfellet med ABORYM og deres nylig utgitte album "Pshycogrotesque". Men hvordan kommer man egentlig opp med en ide? I Fabbans (vokal, bass, synth) verden dukket ideen opp i rushtrafikken.

- Jeg kan ikke huske akkurat når, men jeg satt der i bilen en morgen og ideen kom til meg i Romas rushtrafikk.

aborym171 09Fabban bryr seg ikke om at ideen med å lage en lang låt ikke er den mest originale siden krigen og jeg kommer derfor inn på selve låten. Det er få repetisjoner, om noen i det hele tatt, noe som får meg til å tro at det ikke var så hardt å skrive albumet. Ja, jeg tenker heller at utfordringen lå mer i flyten og at musikken og lyrikken måtte henge nøye sammen. Fabban uttrykker på et måte at tro er visstnok noe man skal gjøre i kirken.

- Å skrive, samle sammen, ferdiggjøre og mikse albumet var ikke bare hardt, det var super hardt. Alle som spiller et instrument og er litt kjent med et studio, forstår meg sikkert. På den annen side, dette var eneste måten vi kunne gjøre det på. Symbiosen mellom historien og musikken bare kunne fungere via en lang suite, der du kan sammenligne dynamikken og timingen med filmer. Vi har sett på dette som et arbeide der vi laget en kortfilm, eller langfilm om du vil.

H:I0:K (gitar, synth, programmering) er ikke helt enig i at det ikke er repetisjoner på albumet.

- Det du sier er faktisk ikke riktig, der er forskjellige repetisjoner fra låt til låt, men det er ikke de vanlige der du bare repeterer de samme riffene igjen og igjen. Det er dypere enn som så og det gjennomsyrer arbeidet vår. Istedenfor å bare kopiere og lime inn noen tidligere riff, har jeg tatt en harmoni eller en melodi [på gitaren] og transportert den over til et annet instrument, for eksempel synth. Jeg bruker kanskje en annen toneart eller endrer på timingen... Dette er et eksempel, og det kalles 'variasjon' innenfor klassisk musikk, der du har et tema som du varierer over, samtidig som du hele tiden lar musikken jobbe innenfor en viss kontekst. Dette er grunnen til at "Psycogrotesque" lyder så tight og flyter lett til tross for de stadige endringene i komposisjonen.

Hvordan er det egentlig å spille inn musikk der ting blir spilt inn nå og da og her og der, sikkert uten øvinger? Hva er egentlig vår egen Bård Eithuns (trommer) input i dette, foruten å tromme sammen noen rytmer?

- Tja, det er litt pluss og minus egentlig, begynner han. Det stemmer at det blir helt og holdent uten øving. Det som skjer er at jeg mottar en demo med riffene arrangert slik de fremstår på skiva og med programmerte trommer. Dette legger jeg inn på I-poden og hører på så mye jeg kan, sikkert et sted mellom 50 og 100 runder i forkant av innspillingen. Da begynner arrangementene å sitte ganske bra og jeg kan låtene utenat på det viset. Deretter bærer det ned til Italia hvor jeg sitter og spiller i studio i noen dager. Innspillingene foregår etter bits'n'pieces-prinsippet, dvs. at vi spiller inn på klikk og at jeg spiller så langt som jeg kommer og deretter stopper vi litt, hører på neste parti og prøvespiller på det før vi tar et opptak. Litt spesielt blir det siden jeg aldri øver på blasting. Det som blir litt rart er at på slutten av innspillingsprosessen begynner jeg å få litt taket på det igjen mens det som blir spilt inn først blir litt stivt og stramt kanskje, men det er muligens mest jeg som hører dette. I forkant av innspillingen til "Psycho..." fikk jeg kun ca. 20 minutters øving med blasting. Før det igjen så ble det noen timer når jeg forberedte meg til "Generator" i 2005. Før det igjen så ble blasting sist utført i Grieghallen i 1993 når vi spilte inn "In the Nightside Eclipse", så det er vel unødvendig å si at jeg er en trommis som i det store og hele ikke foretrekker blasting. Dels fordi det er drit slitsomt og fordi jeg ikke er spesielt god til det og dels fordi jeg personlig prøver å ikke la musikken jeg spiller gå kjappere enn at man rekker dobbeltslag på ride heller hi-hat, sånn som i Blood Tsunami og Mongo Ninja. Men for all del, jeg er kjempefan av f.eks. 1349 og Deathspell Omega, to av de sprekeste black metal bandene for tiden så jeg er ikke blitt helt kristen heller. Men uansett, min input er å sette mitt eget preg på trommespillet samt at jeg kommer med innspill på lydbilde, miks, layout etc. Jeg er dog litt som en 'silent member' som kommer til dekket bord, det må jeg innrømme. Men med tanke på internett og antall hjemmestudioer som dukker opp overalt tror jeg for så vidt ikke dette er en ukjent måte å jobbe på nå om dagen.

Da er de tre medlemmene i ABORYM introdusert. Men det er ikke kun disse som bidrar til at albumet ender opp som det gjør. H:I0:K legger ut om hvordan bandet bruker de forskjellige gjestene til å få fullført verket.

- Det er ikke et uvanlig aspekt over dette, jeg bare setter meg ned og jobber med ideene som kommer til meg underveis. Noen ganger er jeg skikkelig inspirert og da kan jeg gjøre en hel låt i løpet av en dag, andre ganger kan jeg kaste bort en hel uke på å presse frem et eneste riff, uten at jeg får det til. Det handler veldig mye om inspirasjon og instinkt i begynnelsen. Etter hvert bygger jeg opp resten, legger til trommer, effekter og samplinger til vi synes materialet begynner å nærme seg akkurat det vi leter etter. Vi gir vanligvis gjestene en del som de kan jobbe med, der vi uttrykker hvordan vi ønsker at de skal spille, for så å lytte til eventuelle ideer de selv kommer opp med på akkurat den sekvensen. Vi jobbet dog motsatt på introen til albumet, der Davide Tiso sendte oss en basis med bakgrunnsstøy og gitar, mens vi la til effekter og sampling. Det handler mye om hva vi ønsker å oppnå med samarbeidet, og så sammen jobbe frem det beste resultatet.

aborym171 07Når Fabban og H:I0:K blir utfordret i å beskrive ABORYM til noen som kjenner metal med elektroniske impulser, men som aldri har hørt ABORYM, vet ikke Fabban helt hva han skal si. Men ender opp med å beskrive ABORYM som en luksusutgave av en Bentley med fullt utstyr og komfort, ideell for en lang reise rundt jorden. H:I0:K er ikke helt villig til å plassere det i en kategori, men ender opp med det runde begrepet 'ektrem musikk' eller bare 'avantgarde'. Vel, "Psycogrotesque er jo avantgarde ekstrem musikk, så da passer det jo bra. Men vil folk egentlig være i stand til å forstå hva bandet har skapt med dette albumet, særlig med tanke på at det er forskjellig fra det ABORYM har gjort tidligere? Fabban håper i det minste at folket vil like dette albumet.

- Jeg håper det vil selge mange kopier og jeg ønsker at folk vil finne noe interessant i tekstene mine, i historien min. Våre fans er vant med endringer i stemningen og musikken. Og dette er ABORYM; vi er ikke i stand til å lage album som høres likt ut fra start til slutt. Siden musikk ikke er en fulltidsjobb for oss, føler vi oss fri til å skape musikk helt fritt. Hva jeg forsøker å si er at, om vi er uheldige, dersom et av ABORYMs album ikke blir akseptert blant publikum og dermed ikke selger noe særlig, vil livene våre fremdeles fortsette. Vi er en aktiv del av en veldig privat og eksklusiv klubb laget for de veldig få band som faktisk kan og vil lage musikk uten grenser, regler og musikkmessig dikterte forretninger.

H:I0:K lager ikke musikk for pengenes skyld eller publikums hyllest.

- Jeg bryr meg ikke om folk forstår arbeidet vårt, jeg bare uttrykker meg som best jeg kan. Generelt mangler folk kunnskap om musikk, arrangering, harmonier, om manipuleringer av lyder ved hjelp av software eller hvordan de skal spille et instrument og komponere en låt. De klarer kun å bedømme og peke fingeren mot deg, når de på en måte føler seg ekskludert av fremmedgjøringen i forhold til albumet, eller så hyller de deg om de tenker at de er smart nok til å forstå arbeidet. De bryr seg ikke i det hele tatt om alt slitet og arbeidet som ligger bak skaperverket, siden de ikke er i stand til å forstå alle årene med studier og det møysommelige med prosessen som må til for at alt skal passe perfekt sammen. Jeg gjør dette for meg selv og for de som jeg respekterer. Og for å være ærlige, så kan jeg ikke selv forstå helt hva jeg har skapt. En artist kan aldri få en endelig forståelse av sitt verk, fordi det er så mye som ligger i verket som er umulig å klare og se fra en objektiv synsvinkel. Jeg er bare glad, for dette er det beste jeg kunne gjøre i denne stunden, hverken mer eller mindre.

Med tanke på hva H:I0:K her sier, må vi jo stille spørsmål ved muligheten til å i det hele tatt kunne forstå et verk som "Psychogrotesque". Det er ikke bare musikken som er utfordrende, men også variasjonene i både stemninger og følelser...  Fabban sammenligner dette med å åpne en vinflaske.

- Du kan åpne en god Chianti 2004-årgang til 150 euro, der du får lov til å lukte på vinen men så får du ikke smake på noe så godt og unikt. Jeg tror det er mulig at musikken kan åpenbare enkelte elementer..., den kan oppgi forskjellige hint, men det vil alltid være musikken og tekstene som utgjør hele konseptet.

aborym171 02Satyr Wongraven har nylig gitt ut vin, og det har ikke gått upåaktet hen. Fabban ler når jeg lurer på hva det er som gjør Satyr så redd? Jeg mener, om vi skal bedømme etter albumets cover, ser ut som om han er redd for hva som foregår på innsiden av sinnsykehuset.

- Jeg har ikke tenkt på det tidligere, men de ser faktisk nokså like ut. Kanskje det er en litt eldre utgave, men årene går jo for alle...

Jeg har en mistanke om at mange vil føle seg fremmedgjort i forhold til det fjerde sporet, "Les Chants De Maldoror, IV...", siden det er fremført på italiensk. Jeg har dog lest utdrag fra hele verket, på engelsk. Det er ondskap, kort og greit. Fabban utdyper mer i forbindlese med den 4. hymnen, som de har med på albumet.

- Denne passasjen er veldig ond, voldelig og morsom på samme gang. Lautreamont spiller på sitt opprør mot Gud og mot verden, ved å gi fødsel til dette ikke-mennesket. Hans opprør er representert med det dyriske, dog ikke kun allegorisk men dynamisk; dyret er, her, ikke poenget med skrivingen, men den aktive kraften som beveger det. Dette verket er noe av det mest voldelige jeg har lest i hele mitt liv, og den 4. hymnen er spesielt passende for å utheve det øyeblikket, den delen av min historie.

Første gangen jeg hørte dette synes jeg passasjen var litt kjedelig. Men nå, etter rundt 20 gjennomhøringer, er det definitivt den mørkeste sekvensen. Den er skremmende og den snikende, dårlige følelsen er... ...kun mørk. Hvordan har responsen vært så langt, både til albumet og til denne delen av konseptet? Bård er enig i at albumet trenger mange gjennomhøringer.

- Vel, det du er inne på er egentlig essensen i forhold til albumet; du trenger å få albumet inn i ryggmargen før du faktisk kan få et forhold til verket. Det er vanskelig å fatte, men så snart du knekker koden omfavner albumet deg. Den delen du referer til er et av mine favorittspor og ja, der er en snikende, dårlig følelse rundt det. Her i Norge har responsen vært positiv hele veien. "Generator", det forrige albumet, var mer tilgjengelig og lettere å komme inn i, ja mer "kommersiell" i den forstand ABORYM kan være kommersielt i det hele tatt. "Psychogrotesque" er kaldere, tørrere, sykere og har definitivt flere elementer som du virkelig trenger å trenge inn i før du kan forstå det. Med tanke på dette aspektet er jeg veldig stolt av albumet.

H:I0:K sier at dette er en elsk/hat sekvens.

- Jeg synes "IV" er skremmende og frastøtende, og samtidig et av høydepunktene på albumet. "Psychogrotesque" får glimrende anmeldelser over alt, og er av mange fremhevet som årets album. Vi er virkelig stolt av hva vi har oppnådd, selv om det er et såpass vanskelig arbeide.

Med tanke på den nokså, etter ryktet, konservative ekstrem metal scenen i Norge, hvordan tror Bård Eithun egentlig at et såpass utfordrende og sammensatt album vil passe til vårt vinterrike?

- Tja, ABORYM har alltid hatt god støtte i Norge, egentlig helt siden "Kali Yuga Bizarre" og selv om jeg ofte opplever metal-scena som veldig konservativ er det likevel aksept for det utadvendte, psykedeliske og ekstremt innovative som gjør ABORYM til det det er. Men jeg er klar over at skiva krever en del av lytteren og deler av skiva kan være vanskelig å svelge for mange tror jeg, men det er plass for ABORYM i undergunns-black metal-scema også; alle trenger ikke spille nekro black metal. Den siste Mayhem-skiva var en mørk og sær affære, band som Blut Aus Nord, Slagmaur, og tidligere nevnte Deathspell Omega driver med enerådende og brutal, særegen black metal, og i så måte er det plass til alle black metallens subsjangere.

aborym171 08Faust er inne på band som Slagmaur og Deathspell Omega, band som jobber med konsepter over flere album. Slik jeg forstår "Psychogrotesque" handler det om menneske mot samfunn, og det får meg til å tenke på hva det egentlig er som er galt med samfunnet. Fabban snur på flisa og tenker at det mer korrekte vil være å si at det er samfunnet som er mot mennesket.

- Vårt system er designet for å ødelegge 'det tenkende mennesket'. Det er skapt for å kanalisere dem inn i grupper som kan måles, uten at det er noen logiske grunner; forretninger, penger, suksess, hedonisme, narsissisme, jakten på berømmelse og synlighet via alt mulig. "Psychogrotesque" er historien om en mann (mennesket) som møter galskapen når han finner ut at han er alene i et mentalsykehus (verden). Han blir gal fordi han er nødt til å være alene med seg selv og i forhold til seg selv. Han reflekterer seg i seg selv, i speilbildet... Han ser i speilet og ser en flue, en monsteraktig skapelse som er tiltrukket av skitne ting, søppel og skittenhet. Folk i dag er ikke i stand til å være alene, de kjenner ikke seg selv. Folk vet at de blir bedømt hele tiden, ikke for den de er men for det bildet de viser av seg selv. De dramatiserer oppførselen sin, hver minste bevegelse - med det mål at de skal bli akseptert av andre. De tror så mye på dette at når alt kommer til alt ender de opp som noe de aldri kan være, der livet deres blir en ødelagt scene. I dette samfunnet er opptreden det som skaper ideen av 'selvet'. Myten omkring image, ungdomskilden, myten om suksess; samfunnets falske myter som leder menneskeheten mot et totalt tap av det naturlige. Jeg tok også med en del av den 6. hymnen fra "Chants of Maldoror" for å vise konseptet av mangel på menneskelighet gjennom sløvhet, kinetisk kraft, aggresjon, vold og det dyriske. Jeg har møtt veldig mange ustabile mennesker. Denne verden er full av Mr. Nobody.

Men hvordan skal menneskeheten våkne fra denne intetsigende tilværelsen, Fabban?

- Det er nødvendig med en kulturell revolusjon. En stor kulturell revolusjon. Vi burde revolusjonere maktsystemene. Det ville være viktig å endre massemedias attityde og dets innhold ved å skape nye hierarkier. Falske myter må ødelegges, politikken må detroniseres, vi må oppfordre folk til å tenke og reflektere. Jeg mener at det er positivt å tenke på disse store politiske og sosiale sakene, men når alt kommer til alt avhenger alt av hvordan vi lever våre liv, og hvordan vi oppfører oss mot andre. Jeg frykter mer og mer at vi snart trår inn i avgrunnen. Vi er kontrollert av dietter, Facebook og TV, der sjansen er stor for at dette Millennium vil bli trist for alle sammen.

Fabbans konsept gjelder med andre ord også Deg! Men hva var det som inspirerte deg til å skape akkurat "Psychogrotesque"?

- Jeg følte for å ta opp noe seriøst, noe universalt. Jeg synes ikke det er spesielt spennende og konstruktivt å skrive tekster fylt opp med "Heil Satan", "Up The War", "Jesus Is Dead" og slikt bullshit... Videre, så har jeg hatt sjansen til møte og bli kjent med veldig mange ustabile folk, sosiopater og schizofrene mennesker, og resultatet er at jeg følte for å skrive tekster som endte opp på "Psychogrotesque". Jeg vet ikke hvordan situasjonen er i Norge, min venn, men her i Italia er det helt skamfullt. Det fins ingen jobber for de unge, alt faller sammen (i disse dager falt til og med et gammel romersk hus ned, og dette er en del av ruinene fra Pompei som jo ikke kan måles i penger), vi har en statsminister som knuller eskortepiker og så forskjellige typer horer mens han lager lover som freder hans interesser, en statsminister som har fire, fem rettssaker i fortiden sin og som ikke burde være en politiker, men en fange. Våre byer er overfylt med søppel, sensurering, TV er kontrollert av regjeringen..., vi lever i et blokkert miljø. Helvete er her, min venn! Kom og ta en titt og du vil forstå. Alt dette er kilder til inspirasjon for meg når jeg skriver og lager musikk.

Hvordan ville "Psycogrotesque" gjort seg i en live-setting? Jeg vet ikke, men jeg kunne gjerne tenkt meg hele pakka med gjester og en stor nok scene. Bård tror nok ABORYM ikke vil opptre mer.

- Jeg tviler på det og det vil kreve veldig mye å få iscenesatt alt dette. Du vet, ekstra musikere, mye øving og det ville fremdeles være risikabelt. Noen band, deriblant ABORYM, passer nok best i studio. Så snart du bestemmer deg for at ditt band er et 'studio band', kan du la alle grensene og begrensningene forsvinne siden du kan gjøre hva du enn måte ønske og klare uten å ha tanken om at dette må du også klare å gjenskape live.

H:I0:K sier at vi må dø først, slik at de kan spille live for oss i livet etter døden, uten bekymringer. Vel, før døden inntrer lurer jeg på hvor ABORYM reiser hen etter "Psychogrotesque"?

- Jeg har ingen anelse. Vi kommer til å sprenge nye grenser i Aboyrm hele tiden, men i hvilken retning vi drar er uvisst.

Vi lar Bård Eithun avslutte med hvordan han ser på albumet.

- For meg er dette en hymne til hver enkelt som er institusjonalisert, rettvist eller galt. Punktum, haha... 

aborym171 01

Tilleggsinformasjon

  • Tekst av: Roy K. K. Bakland
  • Publisert i Scream #: 171
  • Diskografi:

     

     

    "Kali Yuga Bizarre" (1999)

    "Fire Walk with Us" (2001)

    "With No Human Intervention" (2003)

    "Generator" (2006)

    "Psychogrotesque" (2010)

    "Dirty" (2013)

Lest 1164 ganger Sist redigert onsdag, 13 november 2013 12:51

Beslektede artikler

Kommende hendelser

tir okt 21 @21:00 - 11:00PM
Pyro
ons okt 22 @20:00 - 09:00PM
Mørketid
ons okt 22 @21:00 - 10:00PM
Jernverket
tor okt 23 @21:00 - 12:00AM
Limbo
fre okt 24 @23:00 - 12:00AM
High Voltage
lør okt 25 @19:00 - 08:00PM
Norsk Metall (reprise)
søn okt 26 @12:00 - 01:00PM
Mørketid (reprise)
søn okt 26 @18:03 - 09:00PM
Limbo
søn okt 26 @21:00 - 10:00PM
Jernverket (reprise)
søn okt 26 @21:00 - 10:00PM
Norsk Metall (reprise)

Siste tweets

screamweb Live Forum • Into the Void - 21.& 22. Nov.2014: Artes Musicae Tristis presents: Into the Void-Provisorium 8, R... http://t.co/c7zIIDElf6
screamweb Buy & Sell • CDer selges (progrock og metal og litt andre ting): Jeg fortsetter å selge sjela mi, nå nærmer de... http://t.co/etv7Wby1Fm
screamweb Announcement • INFERNO FESTIVAL HOTELL 2015 - ROYAL CHRISTIANIA: Inferno-familien; artister, fans, media og mu... http://t.co/AYwx1Tlg0v
screamweb Buy & Sell • PS3 spill selges. Mange godbiter: Heavy RainL.A NoireGTA 4GTA 5Assassins creed 2Assassins creed 3... http://t.co/fDesRlFtVR
screamweb Live Forum • Enforcer til Tons of Rock: Pluss allerede annonserte Testament, Kreator, Tribulation og Pagan's M... http://t.co/BoUNAeAlHv
screamweb RT @InfernoFestival: Bloodbath 2014 are ready for Inferno Metal Festival! Be there! http://t.co/Z1kcloGvgr
screamweb Buy & Sell • Vinyl selges: Selger følgendeBurzum Belus ny forsegletHelloween live in the ukk picture diskOzzy... http://t.co/RWSzTdqEAY
screamweb Extreme Metal • The Ultimate Thrash 50?: Kom over et Terrorizer fra 2011 når jeg rydda i gammelt skrot. Her ha... http://t.co/xE1dQxjA9G
screamweb Announcement • Symphonium 19.oktober: Symphonium 19.oktober Vi begynner på serien i å spille alle sangene fra ... http://t.co/6xMY28XsbR
screamweb Da er programmet for neste års Blastfest i Bergen komplett, og billettene er i s...: Da er programmet for nest... http://t.co/aKRq3xRPfr
Følg @screamweb for å få med deg siste innlegg fra Scream Webzine, Facebook, Twitter og boardet.