onsdag, 16 oktober 2013 18:13

QUEENSRYCHE - LAR FORTIDEN DEFINERE FREMTIDEN

Tungrockbransjen har neppe vært vitne til større såpeopera enn den Geoff Tate har stått, og fremdeles står som hovedrolleinnehaver i, og som har sørget for at vi som brukere av sosiale medier har fått vår del av åndeløs spenning det siste året. Etter at han fikk sparken fra bandet som har vært i hans og familien Tates eie i snart 30 år, har det ene ville utsagnet fulgt det andre i intervjuer og ellers. For å gjøre en lang såpeopera kort, så handler det rett og slett om at Geoff Tate ønsker å etablere et nytt band under banneren QUEENSRYCHE med helt nye medlemmer rundt seg, mens de resterende tre fra originalbesetningen, Michael Wilton, Eddie Jackson og Scott Rockenfield, også ønsker å fortsette under navnet QUEENSRYCHE, med gitarist Parker Lundgren og vokalist Todd La Torre på laget. Saken har således også havnet hos domstolen, og det er i skrivende stund ikke avgjort hvem som ender opp med retten til navnet. Saken skal opp i november i år. Det er i det hele tatt mye man kan være fristet til å spørre de involverte om, og vi benyttet selvfølgelig sjansen til å få den høyst diplomatiske vokalisten Todd La Torre i tale om hans nye arbeidssted. Helt kort kan han jo fortelle hvordan han møtte bandet:

- Jeg møtte Michael (Wilton, gitarist) på en NAMM Convention i California 2012 da jeg var der med Crimson Glory. Vi kom i kontakt under selve middagen da Michael fortalte meg om et sideprosjekt han hadde planer om å gjøre. På denne tiden var Geoff (Tate, QUEENSRYCHEs ex-vokalist) opptatt med soloalbumet sitt og hadde planer om å turnere med det materialet, så resten av QUEENSRYCHE ønsket å finne på andre ting å gjøre for å tjene penger. Vi må alle jobbe for å tjene penger, ikke sant? Uansett, så snakket vi videre om dette og hint, vi utvekslet mailadresser og telefonnumre og holdt kontakten. I tillegg til Michaels låter som var tiltenkt et eget prosjekt, hadde han og de andre medlemmene av bandet et stort ønske om å spille de gamle, klassiske QUEENSRYCHE-låtene live, og siden Geoff Tate offisielt alt hadde uttalt at han ikke lenger hadde noen interesse av å fremføre disse, måtte Eddie, Michael, Scott og Parker finne en annen vokalist som kunne være i stand til å fremføre låtene på en måte som ikke forringet kvaliteten på dette tross alt klassiske materialet. Jeg ville gjerne gjøre det, jeg har selv vært stor fan av QUEENSRYCHE, og jeg har visse stemmelikheter med Geoff, så jeg følte at jeg kunne være rett mann for jobben. Heldigvis syntes resten av bandet det samme.

Men Geoff var fortsatt vokalist i bandet på dette tidspunktet?

- Ja, ja. QUEENSRYCHE var fortsatt et band med Geoff på vokal, så det prosjektet vi startet i sammen kalte vi Rising West, og reklamerte med at vi spilte låter kun fra de fem første albumene, de albumene fansen tross alt ønsker å høre låter fra live. På en måte burde alle være fornøyd, ikke sant? Bandet kunne reise rundt å spille låtene de ønsket og som fansen ønsket, mens Geoff fikk lov til å reise rundt og spille det materialet han ville.

Litt pussig er det da at når Geoff samler sammen en gjeng gjestemusikere og lager ei ny, tilsynelatende QUEENSRYCHE-skive, så turnerer han med dette nye bandet og spiller skiva ”Operation: Mindcrime” i sin helhet, og utelukker fullstendig låter nye enn ”Empire”.

- Ja…

Ok, la oss snakke om noe annet. Hvordan utviklet dette seg videre til der vi er i dag, da?

- Vel, det som først skjedde var egentlig utenfor bandets kontroll. Fansen som så oss live, og presse likeså, begynte å kalle oss det nye QUEENSRYCHE, og plutselig var vi liksom det. Bandet eksisterte fortsatt med Geoff på vokal, men stemningen innad i bandet var særdeles dårlig. Og etter det som har blitt kjent som ”The Brazil Incident” eskalerte det hele til å bli en totalt uholdbar situasjon. En annen ting som ble nevnt av de som så oss live som Rising West, var at bandmedlemmene smilte igjen og de smilte til hverandre. Det hadde de ikke gjort på mange år. Hele greia begynte å leve sitt eget liv, og vi følte mer og mer på det at dette var en ting vi ikke bare kunne slippe. Folk elsket det, og vi elsket det, vi også.

Bare for å oppklare Brasilhendelsen for de som ikke kjenner til det, så skjedde følgende: Geoff kom med særdeles lite sjarmerende kommentarer rettet mot publikum, som for eksempel: ”You guys suck”, fordi de ikke virket fornøyde nok med bandets opptreden. I tillegg hadde Geoff allerede rukket å fysisk angripe, og spytte på, Michael på scenen under soundcheck og videre truet han både ham og Scott før han ble ført vekk av folk fra arrangørene og turnécrewet. For å overleve som band hadde de ikke mange valg, og Geoff Tate fikk offisielt sparken fra bandet, noe som da første til at Todd La Torre ble tilbudt jobben i det som i dag har endt opp som den ene versjonen av QUEENSRYCHE. Geoff tviholder på sin rett til å kalle sitt band QUEENSRYCHE, og saken skal som nevnt opp i retten i november.

queensryche177 03Men tilbake til Todd La Torre som da offisielt var bandets nye vokalist; var du på noen måte redd for hva fansen ville mene om at en såpass karismatisk frontfigur ble erstattet med en, tross alt, forholdsvis ubeskrevet vokalist? Fryktet du at du ikke ville kunne leve opp til forventningene?

- Nei, jeg var egentlig ikke redd for hva folk skulle mene, men jeg reflekterte selvfølgelig over det og gjorde meg noen tanker om det. Men tilbakemeldingene fra de som hadde hørt og sett oss var utelukkende positive, og det ga meg nok en ekstra trygghet om at hadde valgt rett og at dette var riktig å gjøre. Samtidig må jeg få berømme de andre i bandet for å ha tatt så godt i mot meg og virkelig vært med på å gi meg troen på at det vi gjør i sammen er verdt å ofre all tid og krefter på.

Og det dere har gjort sammen er å lage ei skive kalt ”Queensrÿche”. Det er mulig dette er et dumt spørsmål, men var det viktig for dere å lage et album som virkelig var i stil med de klassiske skivene, eller ønsket dere bare å lage ei så bra skive som mulig?

- Spørsmålet er slettes ikke så dumt, for det er flere elementer å ta hensyn til her. Vi ønsket ikke at folk skulle få inntrykk av at bandet kopierte seg selv med denne nye skiva, samtidig var det viktig å ikke vike særlig vekk fra formelen bandets musikk er tuftet på fra begynnelsen. Så enkelte elementer er tydelig hentet fra forskjellige epoker i bandets historie, samtidig som vi også har tilført noe helt nytt til bandets sound. Tar du ei låt som ”Spore”, så er det ingen tvil om at den fint kunne ha passet inn på ”Rage For Order”, mens ”Redemption” fint kunne ha vært på både ”Empire” eller ”Operation: Mindcrime”, faktisk. Men låtene kom veldig naturlig til oss, og skrev seg mer eller mindre selv.

Hvor mye har du bidratt selv i skriveprosessen og tilblivelsen av skiva?

- Jeg har skrevet tekster til seks av låtene. Eddie skrev teksten til ”Fallout”, men Parker skrev teksten til åpningslåta ”Where Dreams Go To Die”. I tillegg har jeg kommet opp med ideene til diverse tromme- og gitarpartier, blant annet til ”Open Road”. Jeg er opprinnelig trommeslager, men spiller også gitar noenlunde habilt, og i bandet får jeg anledning til å bidra med det jeg kan. Skiva er ei skikkelig bandskive, og alle har bidratt med ideer på mer enn kun sine respektive instrumenter. Jeg har også fått et inntrykk av at det var også måten bandet jobbet på i større eller mindre grad tidligere i karrieren, men som har vært helt fraværende de siste femten, kanskje tjue årene.

Er du klar for et skikkelig vanskelig spørsmål, Todd?

- Kom igjen, kjør på! Hva som helst!

Ok, er det viktigst for deg å synge de gamle låtene så nært opp til originalene som mulig, eller å sette ditt eget personlige preg på det nye materialet?

- Å sette mitt personlige preg på de nye låtene.

Oi, det var da ikke så vanskelig likevel…

- Ha ha! Du må lage vanskeligere spørsmål enn det der! Neida, for å være litt alvorlig, så er det der selvfølgelig et tveegget sverd. Man ønsker selvfølgelig ikke å gjøre klassikerne ugjenkjennelig for publikum. Det er tross alt en grunn til at nettopp de har blitt klassikere og favoritter hos fansen. Og så lenge jeg kan synge låtene nært opptil originalene og i tillegg beholde min integritet som artist, er det udelt positivt for alle. Samtidig er det viktig for meg at min signatur kommer tydelig frem, og det er lettest å få til med helt nye låter. Her kan jeg tillate meg å eksperimentere litt mer. Jeg har mange forskjellige ”lag” i stemmen min og måter å uttrykke meg på, og har bare vist en liten del av meg med denne nye skiva. Live kan jeg til og med finne på å legge på litt growling på enkelte partier der jeg synes det funker. Men jeg har også funnet ut at min naturlige stemme, som for øvrig ikke er så glassklar som Geoff sin i glansdagene, også funker helt fint på de gamle låtene.

Hvilke av de gamle låtene liker du best å synge live?

- Mine favoritter live er ”Roads To Madness” og ”The Warning”. Det er låter jeg kan tillate meg å bruke mer av mulighetene og uttrykkene jeg har i stemmen min. Og du skal ikke se bort fra at jeg på den neste skiva tar i bruk andre uttrykk, en råere måte å synge på eller litt skikkelig ”high pitch screaming”. Jeg er tross alt født og oppvokst med klassisk metal, og elsker å kunne bruke disse forskjellige måtene å synge på. Men alt til sin tid. Passer det ikke inn i ei låt, gjør man det selvfølgelig ikke. Det må ha litt dybde og substans.

Det skaper alltid litt oppstandelse når en såpass sentral figur i et band som vokalisten eller gitaristen slutter og må erstattes. Du erstatter en som for mange nesten ene og alene var selve definisjonen QUEENSRYCHE en gang tiden. Tenker du noen gang på at det tross alt er store sko å fylle, i og med at dere musikalsk og historisk sett holder dere til den tiden Geoffs sko var store. Han har blitt mindre på føttene etter hvert…

- He he, som nevnt tidligere så gjør man seg noen tanker om dette. Men fokuset kan ikke rettes for mye mot det, selv om det for utenforstående naturlig nok faller seg slik. Du må huske på at dette har skjedd utallige ganger tidligere. Ta for eksempel Deep Purple, Rainbow, Judas Priest, Iron Maiden, Anthrax, Iced Earth og AC/DC. Listen er utrolig lang, og i de aller fleste tilfellene gikk det helt fint. Jeg skjønner at det fokuseres på det, men med tiden håper jeg også at vi har bevist at heller ikke dette var en mulighet.

queensryche177 01 

Av de du nevner er det vel ingen tvil om at når det gjelder det å overta plassen til idolet sitt, så er det Tim ”Ripper” Owens innhopp i Judas Priest som er det beste eksempelet på det. I de andre tilfellene handler det vel mest om å komme seg videre med ny besetning. Var, eller er, Geoff Tate et idol for deg?

- Han var så utvilsomt et idol for meg i begynnelsen av min karriere. Han var antagelig den største influensen jeg hadde når det kom til sangere. Men han sluttet også å være en inspirasjonskilde på begynnelsen av nittitallet. Da ”Promised Land” kom ut følte jeg ikke at han hadde så mange flere sider av vokalen sin som jeg lot meg inspirere av. Den skiva var meget bra, og han synger fantastisk der, men det var nok den tidligste epoken av QUEENSRYCHE og Geoffs prestasjoner som inspirerte meg aller mest. Ellers er både Bruce Dickinson, Jeff Scott Soto, Rob Halford og Michael Sweet sangere som har betydd veldig mye for meg.

Apropos Jeff Scott Soto, jeg har selvfølgelig fått med meg at du har covret ”I Am A Viking” og lagt den ut på You Tube. Var det ei vanskelig låt å synge?

- Hva synes du om den forresten?

Jeg likte den veldig godt. Hadde egentlig ikke trodd at du skulle fikse den like bra som du gjør Crimson Glory og QUEENSRYCHE-låter.

- He he, takk for det. Det er ei utrolig vanskelig låt å synge. Men det er egentlig alt det Jeff Scott Soto gjorde med Yngwie på de to første skivene deres i sammen. Jeg klarte ikke å dy meg, jeg bare måtte prøve å synge den låta. Man blir aldri bedre hvis man ikke utfordrer seg selv litt.

Har du hørt ”Frequency Unknown, forresten? Hva synes du?

- Vel, jeg har hørt en del av den. Jeg har ikke satt meg ned og hørt hele skiva, men det jeg har fått med meg har ikke klart å gi meg lyst til å høre mer på skiva. ”It just didn’t sound appealing to my ears”. Men jeg er ikke her for å dømme andre og andre prestasjoner. Det må dere i pressen ta dere av, he he.

Men du er kanskje enig at dette ikke har så mye med QUEENSRYCHE-navnet å gjøre? Jeg skjønner jo at du sitter på den andre siden av bordet her og vanskelig kan kalles nøytral, men likevel. Låtene er vel stort sett skrevet av Jason Slater, og ”bandet” består jo av en gjeng gjestemusikere som har liten eller ingen relevans hva bandet angår. I tillegg kom skiva i overkant fort ut når Tate skjønte at dere var i ferd med å gi ut ei skive på Century Media. Kommentar?

- Vel, det var du som sa det der. Ikke jeg.

Det er alt du har å si?

- He he, one man’s trash is another man’s treasure. Are you happy now?

Jeg er alltid fornøyd. La oss snakke om noe hyggeligere. Fortell om følelsen du hadde da du satte deg ned og hørte ”Queensrÿche” i sin helhet.

- Tja, den første gangen jeg hørte skiva tenkte jeg at ”det der skulle vært høyere, det der skulle vært lavere, litt mer av det, litt mindre av det.” Man blir liksom aldri fornøyd, vet du. Men den følelsen hadde jeg bare den første uka. Neste gang jeg hørte skiva, la jeg med ned med hodetelefoner på, trykte ”play” og lukket øynene. Da skiva var ferdig var jeg utrolig stolt, og jeg virkelig elsket skiva. Og jeg synes at ”Open Road” er den perfekte avslutningslåt. Og jeg har fortsatt samme inntrykk. Jeg synes vi har klart å komme opp med ei veldig sterk skive som vi har stor tro på at fansen vil like.

Det at dere har valgt å kalle skiva ”Queensrÿche” kan bare bety én ting, ikke sant?

- Ja, den markerer ny start for bandet. Vi håper og tror at denne skiva låter slik fansen vil at QUEENSRYCHE skal låte.

Var det vanskelig å få platekontrakt?

- Nei, egentlig ikke. Der var heller ikke sånn at vi prøvde på det, egentlig. Selskapene kom til oss etter å ha hørt rykter om at vi var i gang igjen. Rising West-prosjektet bidro sterkt til det. Century Media var det selskapet som hadde det beste tilbudet, i tillegg til at de har tonnevis med erfaring innenfor sjangeren og bransjen. I tillegg nyter de et godt rykte, og det er viktig i en bransje som ikke er altfor bortskjemt med seriøse aktører, både på den ene og den andre siden. De har også samarbeidspartnere over hele verden, og det er selvfølgelig viktig i forhold til å kunne ha en så god distribusjon som mulig.

Hvordan ser turnéplanene ut framover?

- Det jobbes med det i disse dager. Når det gjelder Skandinavia, så skal vi til Finland i oktober, blant annet. Men det jobbes som sagt med en plan for en ekstensiv turné i disse dager, og planen er å dekke mesteparten av verden.

I disse dager har det også blitt annonsert at QUEENSRYCHE vil være headliner på Rock The Boat til høsten, nærmere bestemt på danskebåten 2. november 2013. Det kan med andre ord se ut til at klassisk, amerikansk metal vil bli å oppleve både til lands og til vanns i løpet av året. QUEENSRYCHE er tilbake i toppform, og bandets redningsmann heter Todd La Torre.

queensryche177 02

Tilleggsinformasjon

Lest 813 ganger Sist redigert fredag, 13 desember 2013 22:26

Kommende hendelser

tor okt 23 @21:00 - 12:00AM
Limbo
fre okt 24 @23:00 - 12:00AM
High Voltage
lør okt 25 @19:00 - 08:00PM
Norsk Metall (reprise)
søn okt 26 @12:00 - 01:00PM
Mørketid (reprise)
søn okt 26 @18:03 - 09:00PM
Limbo
søn okt 26 @21:00 - 10:00PM
Jernverket (reprise)
søn okt 26 @21:00 - 10:00PM
Norsk Metall (reprise)
man okt 27 @19:00 - 09:00PM
Symphonium
man okt 27 @21:00 - 10:00PM
Norsk Metall
tir okt 28 @21:00 - 11:00PM
Pyro

Siste tweets

screamweb Prog Forum • Maniac / Liles / Czral – Det skjedde noe når du var i Belgia: Kva i all verden er dette for noko,... http://t.co/pHFaKeKE0b
screamweb Announcement • Platebutikk København: Er det noen platebutikker i København som har bra utvalg innen death/bla... http://t.co/8rhyecfoP8
screamweb Doom / Gothic Metal • Seigmen: Seigmen, eit norsk band som alltid har sett utover. Smalt, gotisk (?), doomy, m... http://t.co/X0IYoJQY6U
screamweb Extreme Metal • Acrimonious - Sunyata: Fortsatt enormt bra, og fortjener ihvertfall en egen tråd! Watch on you... http://t.co/J9KFVWhJGt
screamweb Live Forum • INFERNO LABEL-KVELD MED TERRATUR POSSESSIONS: Det norske plateselskapet TERRATUR POSSESSIONS vil ... http://t.co/EcABjm14Uq
screamweb RT @InfernoFestival: The Norwegian black metal label TERRATUR POSSESSIONS will be presenting their own stage during Inferno Club Night... h…
screamweb Announcement • The Festival App: Ettersom lediggang er roten til alt ondt, så prøver jeg å holde meg aktiv. De... http://t.co/NCH2qZyc87
screamweb RT @InfernoFestival: Tomorrow we will annouce one of the labels that will present their own stage at our club night, two black metal... htt…
screamweb RIOT V: The fifth chapter: I was lucky to do an extensive interview with Mark Reale in the wake of the release... http://t.co/H1HWQ0wkaR
screamweb Live Forum • Into the Void - 21.& 22. Nov.2014: Artes Musicae Tristis presents: Into the Void-Provisorium 8, R... http://t.co/c7zIIDElf6
Følg @screamweb for å få med deg siste innlegg fra Scream Webzine, Facebook, Twitter og boardet.